Grini gård
Grini gård har adresse Griniveien 159. (Gårdnr. 33)
I 1348 ble navnet skrevet Groneni og i 1723 Grinie. Opprinnelig var navnet Granvin, og endelsen "vin" betyr eng/gresslette/beite. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt. "Vin" har blitt til "i" i Grini. Se også Om gårdsnavn
Ifølge Stedsnavn i Bærum var gården delt i Søndre og Nordre Grini i 1348. Gården lå rundt år 1400 under Laurentiuskirken og ble krongods som følge av reformasjonen på 1500-tallet. Rundt 1660 ble gården lagt under Bogstadgodset.
Våningshuset er fra 1658 og ble påbygget i 1882. Et stort toetasjes stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. Et annet toetasjes stabbur med pyramidetak er antakelig fra omkring 1700. Dette har blant annet blitt benyttet som arrest. Begge stabburene sto på gården i 2019. Se kartet og bilder ovenfor.
Tårnlaet var en utlåve (låve som lå et stykke fra gårdstunet og hvor man samlet høy) med tårn, sto nord for gården og var et landemerke i området. Dette blåste ned i 1932. Tårnet, som er fra omkring 1700, ble sannsynligvis brukt som lysthus og utkikkstårn. Onde tunger sa at bonden satt i tårnet for å passe på at folkene på gården arbeid. Da det var fest, og folk danset på tunet, fortelles det at spillemannen satt oppe i tårnet. På takstolene på låven hadde mange kjente personer, blant andre Ludvig Holberg, skrevet navnet sitt.
En haug med kampesteiner ligger igjen etter denne låven. Se kartet og bildet ovenfor.
Omkring 1800 var forretningsmannen Nils Lasson bruker på Grini. Han var fullmektig på Bogstad gård og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. Han og hans kone spilte amatørteater.
I 1826 ble Grini gård matrikulert (registrert) med 370 dekar (mål) innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, kalkbrudd og kalkovn.
Ved delingen av Bogstadgodset i 1853/1854 solgte baron Harald Wedel Jarlsberg Grini gård med det meste av jordveien og plassen Bratli, til Ole Ellefsen. Hans etterkommere har siden sittet som eiere av Grini gård. Ole Ellefsen var bygdas første bondeordfører (1874–1881) og hadde mange andre verv i kommunen. Wedel Jarlsberg beholdt Grinis tidligere arealer langs Lysakerelven med plassene Labben, Nordre Saga og Søndre Saga, i tillegg til Grini teglverk, sagbruk, mølle og kalkovn.
Ole Ellefsen var ordfører i Bærum 1873−1881. Han var bygdas første bondeordfører og hadde mange verv i kommunen. Blant annet var han herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet ble senere vigslet til kirke, Grinilunden kirke, som senere fikk navnet Eiksmarka kirke.
Grini gård ble, ved jordbrukstellingen i 1939, oppført med 397 dekar (mål) dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar "annet", 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.
I 1988 brant driftsbygningen/uthusbygningen ned, og redskaper og kjøretøyer gikk tapt. Verdier for nær 20 millioner kroner ble tatt av flammene. Ny bygning ble reist, og her holder (2019) blant annet Grini Golfklubb til. Det viste seg at brannen var påsatt av en mann som hadde startet mer enn 60 branner på Østlandet over en treårsperiode. Blant disse var også brannen i Apotekergården på Lysaker tre måneder etter brannen på Grini.
Jordveien syd for Griniveien og Røabanen, senere Østeråsbanen, er etter 1945 utparsellert til boliger. Områdene langs Lysakerelven er regulert til friområde, og jordene nord for Griniveien til golfbane.
Mange prominente personer har bodd/besøkt Grini gård. Maleren Fritz Thaulow bodde på gården i tidsrommet 1886-1888. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen har vært gjester på Grini.
Plasser under Grini
Nordre Saga
Se egen omtale
Søndre Saga
Se egen omtale
Labben
Se egen omtale
Bratli
Se egen omtale
Grini hjemmebakeri
Grini Hjemmebakeri holder til i driftsbygningen på Grini gård. Kate Günther Ellefsen som driver bakeriet, er etterkommer av Ole Ellefsen som overtok Grini gård i 1853.
Bakeriet har egen hjemmeside.
Man kan lese mer om Grin i boken Grini gjennom generasjoner (2018).
Forfattere: Tor Christian Bakken, Andreas Gjølme og Trygve Christensen
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950–2000. Vellet
Grini hjemmebakeri
Kulturminnesøk
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Vårt Bærum (2020). Dinamo Forlag
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget
